Skuespilleren, regissøren og teaterpedagogen Torgeir Wethal døde den 27.6., 62 år gammel.  En sjelden norsk verdensstjerne innen fysisk teater skal ikke lenger entre scenen, en scene han har vært med på å skape fra Eugenio Barba inviterte ham til å bli en del av Odin Teatret. Han var da 17 år og hadde spilt på Folketeatret og Oslo Nye og i Arne Skouens ”Pappa tar gull”. Den første Odin-rollen var i Bjørneboes ”Ornitofilene”, som førte til at de ble invitert til å utvikle sin egen teaterform i Holstebro i Danmark.

I 45 år var han et av Odin Teatrets sentrale medlemmer, alltid med en hovedrolle, gjerne som regissørens talerør, i kontrast til de andre spillerne. Der de andre gikk på stylter, valgte Torgeir å gå på huk. Der de andre danset i fargerike gevanter, gikk Torgeir kledd i sort. Mange kopierte Odin Teatrets skuespillere, men ingen greide å etterlikne Torgeir.  Å utvikle en rolle tok gjerne flere år, og mange var forut for sin tid, som da han i 1972 stod med bind for øynene som den dødsdømte Dostojevskij i ”Min fars hus.”

Takket være hans regi og klipp kan mange av Odin Teatrets forestillinger fortsatt sees, i tillegg til flere egne produksjoner, som den fargerike dokumentaren ”På flodens to bredder”, hvor han skildrer Odins reiser i Peru. 

Kloden over har flere generasjoner teaterfolk hatt glede av Torgeir som pedagog og veileder. Han står for mange av Odin Teatrets viktigste dyder – dedikasjon, lojalitet, en enorm arbeidskapasitet, men også intellektuell skarpsindighet og eksplosiv kraft.

Før han i november fortalte ensemblet om diagnosen lungekreft ga han dem et glass champagne og ville spille en siste forestilling. Nå er lyset slått av. Torgeirs lett lute profil er bare i våre minner. De lever til gjengjeld med full kraft.

Elsa Kvamme
Tor Arne Ursin