CV Tor Arne Ursin

Jeg lager teater. Først og fremst som regissør, men også i andre roller – som skuespiller, tekstforfatter, osv, osv.

Det har jeg gjort siden vi startet Grenland Friteater i 1976. Det har vært en lang reise som har tatt meg til steder og til oppgaver jeg aldri hadde kunnet forestille meg den gangen vi startet. En stund hadde jeg som prinsipp at jeg for hvert nytt prosjekt skulle gjøre noe jeg aldri hadde gjort før og bryte en regel om hvordan ting skulle gjøres. Men nå er det blitt så mange prosjekter at jeg har måttet bryte den regelen også.

Teater er noe jeg alltid lager sammen med andre. Det er noe av det beste ved det.  Jeg har alltid ment at teater er en kollektiv prosess. ”Creacion colectiva” sier de i Latin-Amerika, men oversettelsen blir litt svulstig på norsk. Forestillingene mine blir ofte svært forskjellige avhengig av hvem jeg jobber sammen med.

Jeg har hatt mange læremestere. De som har hatt mest betydning har vært Ingemar Lindh fra Institutet för Scenkonst og Torgeir Wethal fra Odin Teatret. Ja, bortsett fra kollegene i Grenland Friteater da. Ingen har lært meg mer enn dem. Men ellers er lista veldig lang. Her er en veldig kort utgave: Martha Vestin, Eugenio Barba, I Made Bandem, Keith Johnstone, Jolanda Rodio.

Jeg er lært opp til å lage forestillinger for et lite ensemble i et avgrenset rom. Mange av forestillingene har vært bygd på en montasje av materiale fra skuespillernes improvisasjoner og innlånte tekster av mange forfattere.  Mange har vært kompromissløse forsøk på å finne noe nytt. Noen av de viktigste er en serie forestillinger vi lagde i 1980 – 83 med tekster av Raymond Chandler og Dashiell Hammett.

Jeg har laget noen forestillinger for barn: Sjakk & Ludo i 1980 og forestillingene med Fritjof Fomlesen  et ti-år seinere. Av ungene lærte jeg å lytte til publikum.

I 1982 ble jeg utfordret til å lage noe utendørs. Det ble til en serie forestillinger for en husfasade. Siden 1995 har jeg laget mange utendørs forestillinger med et stort ensemble – gjerne en salig blanding av profesjonelle og amatører. Noen av forestillingene har hatt et filmisk språk, som Smuglere og Flukten, begge basert på romaner av Arthur Omre.

I 1992 var jeg lei av å regissere og fikk Roger Rolin fra Institutet för Scenkonst til å regissere en forestilling med meg som skuespiller. Den het For Love og var basert på tekster av Robert Creeley.

Siden 1995 har jeg laget en serie med forestillinger med tekster av Georg Johannesen, som lærte meg mye. Siden 2000 har jeg laget mange forestillinger med tekster av og figurer fra Kjartan Fløgstad’s industriroman-univers. De har kombinert noen av teknikkene fra utendørs teater med en tematikk som både er lokal og universell.

De siste årene har jeg også laget mange utendørs forestillinger i Telemark. Da kalles det spel, for da kommer det flere folk. Spelet om Bondeopprøret, Seljord-spelet, Nissedal-spelet og Dyrsku-spelet.

 

I løpet av de åra jeg har holdt på har forestillingene mine blitt spilt mange steder i mange land på fire eller fem kontinenter, avhengig av hvordan man regner. Ofte har jeg fått være med på turen, og hatt mye moro med det.

Nå er jeg blitt så gammel at jeg faktisk har noenlunde oversikt over hva jeg skal gjøre det neste halvåret. Men etter det er jeg mottakelig for forslag om nye ting. Og har sikkert noen sjøl også.