Nyheter

Folketeatret er dødt! Leve Folketeatret!

t!

Har det profesjonelle teatret gitt opp tanken om folketeatret? Er det kun i krysningspunktet mellom amatørteater og arbeiderbevegelse at vi kan finne dagens folketeater?

Vi har samlet noe av den fremste ekspertisen på Folketeater og arbeiderspel i Norge til konferanse om arbeiderklassen på scenen og om Folketeatertanken i Norge.

Folketeatertanken har opp igjennom historien vært brukt til å karakterisere høyst ulike teateruttrykk. Fra store utendørs masseteater tablåer og politiske fornyelser av scenekunsten. til former for publikumsorganisering som hadde til hensikt å få arbeiderklassen til å gå i teatret.

Mens folketeatertanken i mange land har hatt stabile uttrykk og utgjør en tradisjon i teatret, har folketeateret hatt dårligere kår i Norge. I 1921 ble Folketeaterselskapet konstituert for å etablere «et godt teater for arbeiderklassen» i Oslo. Men det var ikke før i 1952 at Folketeatret kunne åpne sine dører. I mellomtiden hadde man rasert hele det folkelige forlystelses-strøket i Pipervika med sine elleve scener, inkludert tivoli og sirkus. Folketeatret i den pompøse bygningen på Youngstorget ble heller ingen suksess og måtte gi opp allerede i 1959. Siden disse nederlagene har norsk folkelig teater med noen viktige unntak som Hålogaland Teater på 1970-tallet hatt rykte på seg for å være ikke bare konservativt, men reaksjonært. I Norge er «folkelig» ofte synonymt med dårlig kvalitet – ja, nærmest for et skjellsord å regne. Hvorfor er det blitt slik?

Har det profesjonelle teatret gitt opp tanken om folketeatret? Er det i krysningspunktet mellom amatørteater og arbeiderbevegelse at vi finner dagens folketeater? Og hvordan står det forresten til med spelbevegelsen og arbeiderspelene? Hvilket potensiale ligger det i arbeiderspelene?

Hvor kan vi i dag ellers se tendenser til at det folkelige igjen er overskrift for estetisk og politisk utforsking på teaterscenen? Er det med begreper som virkelighetsteater, borgerteater, stedsspesifikt, anvendt og deltakende teater at folketeaterets perspektiv settes på dagsorden?

I denne konferansen vil vi kaste et blikk på historien: Hva er det med den norske situasjonen som har gitt så utsatte vilkår? Og hvordan kan dagens scenekunstneriske tendenser tolkes i et kunstnerisk og teaterpolitisk perspektiv?

Er tiden inne for å sette arbeiderklassen på scenen igjen? Finnes det fortsatt et levende og livskraftig folkelig teater i landet vårt?

Barbro Rønning er dosent i dramaturgi ved NTNU med bakgrunn som dramaturg, sceneinstruktør og teaterpedagog . Barbro Rønning har med avhandlingen ”Folketeater: et begrep og en modell – et teatersyn og en visjon: perspektiver og praksis i og omkring trekk i nordisk teaterutvikling ca. 1968 – 1990” gitt det grundigste bidraget til studiet av folketeatret i Norge.

Svein Gundersen er professor emeritus i drama og teater fra OsloMet og har en lang karriere som manusforfatter, regissør og skuespiller. Han har bl.a. vært administrativ leder for Suttungteatret i en årrekke og han har vært nært knyttet til arbeiderbevegelsen.

Sidsel Marie Nilsen har bakgrunn som skuespiller og teaterhistoriker. Hun har i en årrekke holdt foredrag, kåserier, laget utstillinger og gitt ut bøker, bl.a. om det norske teateret i kamp. I 1997 utga hun på Aschehoug forlag biografien ”Helst mot urolig vær” om sin far, teatermannen Hans Jacob Nilsen, som var Folketeatret i Oslos første sjef.

Kristin Lyhmann er mag art i teatervitenskap med avhandlingen: ”Et folks diktning er det lys stammen leter seg fram med – Suttungteatrets forutsetninger, framvekst og egenart”. Hun har vært førsteamanuensis i drama ved bl a Høgskolen i Østfold. Som pensjonist har hun bygget opp arbeiderscenen Nes Lenseteater Skiptvet, Østfold, der hun er husdramatiker.  

Egil Johansen er teaterregissør og redaktør for Spelhåndboka og nettstedet spelhandboka.no. Han har vært leder for Sør-Trøndelag teaterverksted og har lenge vært en drivende kraft i det norske spel-miljøet.

Geddy Aniksdal er skuespiller og regissør og mangeårig medlem i Grenland Friteater. Hun er leder for det tverrkunstneriske prosjektet Stedsans, som har stått for store utendørs forestillinger, ofte med  hundrevis av deltakere. Hun er aktuell på PIT både som skuespiller i Meierislaget og med sin konsertforestilling Aluminiumsongar.

Tor Arne Ursin er teaterregissør og en av grunnleggerne av Grenland Friteater. Han har skrevet og regissert en lang rekke forestillinger med tema fra industri og industriarbeiderkultur, bl.a. Meierislaget 1933, som spilles under PIT.

 

Program

12.00                    Velkommen

12.15                     Hva er Folketeatret? Innledende definisjoner og bemerkninger

  1. 40 Historien om Folketeatret i Oslo (1953 – 1959)

13.00                     Fra Avantgarden til Folketeatret – om Grenland Friteaters arbeid i Porsgrunn

13.30                     Er spel det egentlige Folketeatret?  Om arbeiderspel i Norge. Er det nye Folketeatret  inter-aktivt?

15.15                     Paneldebatt: Hva er framtida for Folketeatret i Norge?

16.00                     Slutt

 

Forestillingsprogram 12. 06:

18.00: Cirka Teater: Garage 18.00: Teater Albatross: 1917 – När klockorna stannade 19.00: Visjoner Teater: Markens Grøde 19.30: Amer Tlehel: Taha 21.30: Grenland Friteater: Meierislaget 1933